Løvenes konge på kino

Mandag sist uke var jeg på kino, og filmen var ingen ringere enn Løvenes Konge. Jeg så den på kino i USA også, men der var ikke stemningen helt det samme. Denne gangen var det kl 5 på en mandag, og det var derfor meget få folk, så vi kunne sette oss akkuratt hvor vi ville. Vi (jeg og lillesøsteren min) håpte litt at det ikke skulle komme noen, for da kunne vi synge ut til alle sangene hehe. Men det kom en del, ungdommer. Det var bare en liten gutt som var barn. Filmen begynte, og vi fikk gåsehud begge to! haha Det er jo barndomsfilmen over alle barndomsfilmer. Jeg husker i 1997 når den kom på kino, jeg hadde såååååå lyst å se den. Det var definitivt en snakkis. Rart å tenke på at 15 år senere skulle jeg endelig få se den på kino.  hehe. Åsså i 3D da (jeg liker 3D jeg..hehe)

Uansett, filmen var veldig kjekk (som alltid). Det ble jo litt synging ut i salen også

Helt til du kommer til det punktet i filmen der Simba fortvilet leter etter sin far etter at hanble kastet ned i dalen med alle gnuene. Når han ser at han er død. Det er bare trist det. Skal ikke legge sjul på at det kom (“litt”) tårer frem ja.. Kinofyren kunne foresten fortelle at maaange jenter kom ut med maskara langt ned på kinnene etter all griningen, hehe (det hadde forøvrig vært stappfult i helgen).

Når denne scenen kommer, så tenker jeg alltid på mitt liv. Vi er alle litt som Simba, hjelpesløse i denne verden, og trenger å bli reddet. Heldigvis har vi en som har reddet oss, og det er Jesus. En som døde for at vi skulle få leve. Vi har to valg, enten gjøre som Simba gjorde først, løpe avgårde og ikke se seg tilbake. Benekte det hele. Eller vi kan ta imot.

Mange er som Simba, tørr ikke å ta imot fordi da må de først akseptere at de er syndere. Derfor løper de heller bort fra alt som minner dem på det. Simba  løp langt avsted og så seg ikke tilbake. Han levde et relativt bekymringsløst liv ute i jungelen. Men det kom stadig tilbake til ham. Du klarer ikke å løpe fra det uansett hvor langt du løper. Dessuten tror jeg du vil sitte igjen med et tomrom i livet ditt, inderst inne. En litt barnslig og veldig enkel parallell, men det er jo egentlig i bunn og grunn ganske enkelt.

Det gode er at det aldri er for sent å ta imot denne gaven!

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; -Johannes 3:16